ICIO og tasa for tillatelse: to ulike gebyrer
Av Ross Alinari · Sist kontrollert · Redaksjonelle retningslinjer · Slik sjekker vi fakta
ICIO er den kommunale skatten på kvalifiserende bygg, installasjoner og arbeider. En tasa for tillatelse er et eget lokalt gebyr. Å betale det ene viser ikke at det andre er håndtert, og ingen av betalingene er bevis på at et byggeforslag har planmessig godkjenning. Det nasjonale rammeverket for ICIO står i artikkel 100–103 i TRLRHL; den gjeldende lokale forskriften gir kommunal sats og administrative detaljer. Denne guiden forklarer dette rammeverket uten å finne på en sats for noen av stedene vi dekker.
Identifiser det avgiftspliktige tiltaket
Artikkel 100 gjelder arbeider som krever relevant bygge- eller plantillatelse, ansvarserklæring eller forhåndsmelding der kontrollen tilhører kommunen. Den skattepliktige hendelsen unngås ikke bare fordi nødvendig tillatelse ikke er innhentet. Dette skillet har betydning når en eier går gjennom en eldre renovering, eller et forslag som uformelt blir beskrevet som for lite til å kreve papirer.
Begynn med det fysiske omfanget og innleveringsveien, og identifiser deretter skattebehandlingen som følger. Spør om tilbudet omfatter utarbeiding av en kostnadsspesifikasjon som egner seg for den kommunale innsendingen, og hvem som skal betale. Hvis en eier allerede har en kvittering, skal eiendommen, referansen og beskrivelsen sjekkes mot det gjeldende forslaget. En kvittering fra et tidligere oppdrag kan gjelde et annet tiltak. Hold den kommunale skattesaken atskilt fra entreprenørens faktura, slik at samme betaling ikke ved et uhell blir regnet med to ganger når de samlede prosjektutgiftene blir gjennomgått.
Bruk riktig kostnadsgrunnlag
Det lovbestemte grunnlaget er den reelle og effektive kostnaden for arbeidet, her forstått som kostnaden for den materielle utførelsen. Artikkel 102 holder MVA og tilsvarende skatter, relevante lokale offentlige avgifter, honorarer til fagfolk, entreprenørens næringsfortjeneste og andre poster som ikke strengt inngår i den materielle utførelsen, utenfor. Å bruke skattesatsen på hele beløpet som skal betales etter hver kontrakt, kan derfor gi et misvisende resultat.
Be om en oppstilling som skiller utførelse av byggingen fra faglige oppdrag, skatter og andre avgifter. En samlet pakke merket som renovering er ikke nok til å rekonstruere det lovbestemte grunnlaget. Der flere kontrakter inngår, skal du beholde en oversikt som viser hvordan de hører til samme tiltak. Målet er ikke å velge den laveste delsummen, men å gjøre beregningen sporbar til forskriften og det faktiske arbeidet. Hvis kommunen bruker en foreskrevet vurderingsmåte for den foreløpige beregningen, skal denne måten noteres ved siden av innsendt budsjett, og den senere endelige fastsettingen skal holdes atskilt.
Finn kommunal sats og forskrift
Hver kommune fastsetter sin ICIO-sats, med et lovbestemt tak på 4%. Dette taket er ikke en allmenn sats og skal ikke publiseres som satsen for Dénia, Benissa eller noen annen by uten at forskriften er sjekket. Artikkel 103 åpner også for visse fordeler der de er vedtatt og regulert lokalt; at de finnes i nasjonal lovgivning, betyr ikke at hver søknad oppfyller vilkårene.
Innhent gjeldende skatteforskrift, publiseringsopplysningene og eventuelle relevante endringer. Sjekk ikrafttredelsesdatoen mot den tiltenkte skattehendelsen, og les vilkårene for eventuell lettelse som blir vurdert. Et reklamesammendrag eller et gammelt regneark fra en entreprenør er ikke tilstrekkelig bevis for den gjeldende lokale posisjonen. Der satsen ikke kan verifiseres, skal tallet stå åpent, og den faktiske kilden skal innhentes før du binder deg til en beregning. Derfor krever våre stedsspesifikke sider om tillatelse en sjekket offisiell bulletinreferanse, i stedet for at samme prosent blir kopiert langs kysten.
Kilde: TRLRHL arts. 102.3 and 103.
Ta høyde for foreløpig og endelig fastsetting
ICIO oppstår når byggingen, installasjonen eller arbeidet starter, selv om tilhørende tillatelse ikke er innhentet. Artikkel 103 legger opp til en foreløpig fastsetting ut fra innsendt budsjett eller forskriftens indekser eller moduler, etterfulgt av justering etter arbeidet ut fra reell og effektiv kostnad og den kommunale kontrollen.
Behandle den første betalingen som del av en løpende sak. Ta vare på opprinnelig budsjett, revisjoner og opplysninger om sluttkostnad som trengs for å forklare det endelige omfanget. Hvis arbeidet blir redusert, utvidet eller avlyst, må du avklare hvordan den aktuelle kommunen krever at dette blir registrert; ikke gå ut fra at en revidert faktura fra entreprenøren automatisk oppdaterer skattesaken. En eier i utlandet bør vite hvem som mottar senere henvendelser etter at de som bygger, har reist. Hold kontakt- og dokumentopplegget aktivt gjennom avslutningen, slik at en endelig fastsetting ikke blir oversett bare fordi det fysiske arbeidet ser ferdig ut.
Kilde: TRLRHL arts. 102.4 and 103.1.
Hold tasaen og andre gebyrer synlige
TRLRHL gir rammeverket for lokale gebyrer, inkludert tjenester innen arealplanlegging i de situasjonene loven angir. Beløp og beregning av gjeldende tasa må hentes fra den kommunale forskriften. Grunnlaget for ICIO holder uttrykkelig relevante lokale offentlige avgifter utenfor, og det er nok en grunn til ikke å slå sammen hver kommunal betaling i ett uforklart avsetningsbeløp.
Be om en oversikt som identifiserer byggeskatten, planavgiften og eventuell særskilt avgift for offentlig areal som gjelder forslaget. Skill et gebyr fra en sikkerhet som kan tilbakebetales der den lokale prosedyren krever det, uten å gå ut fra at hver by bruker samme ordning. Honorarer til fagfolk er en annen, egen kategori: omfanget bør forklare hvilke tjenester for prosjektering, innsending og oppfølging som er bestilt. En eier som sammenligner tilbud, kan da se om en kommunal betaling er inkludert, blir betalt direkte eller fortsatt venter på bekreftelse. Her oppgis ingen veiledende beløpsramme, fordi en udokumentert spennvidde ville skjule nettopp de lokale forskjellene som må sjekkes.
Kilde: TRLRHL arts. 20 and 102.1.
Bygg en lesbar oversikt for eieren
Artikkel 101 identifiserer den skattepliktige ut fra eierskapet til arbeidet i den forstand at vedkommende bærer kostnaden, og omhandler stedfortredere der en annen part søker eller utfører arbeidet. En kontrakt bør gjøre klart hvem som utarbeider, sender inn og betaler relevante dokumenter; en uformell antakelse om at byggeren ordner alt, kan etterlate eieren uten en brukbar oversikt.
Før et enkelt register over forskriftsversjon, saksreferanse, beregning, betalingsbevis og utestående endelig justering. Knytt hver kvittering til eiendommen og byggeomfanget. Når en endring påvirker forventet utførelseskostnad, skal du spørre om den påvirker den foreløpige beregningen eller opplysninger som trengs ved avslutning. Dette dokumentsporet er særlig nyttig når eieren ikke kan møte personlig på kommunehuset. Det holder også byggetilbudet gjennomsiktig: rekkefølgen vår er et gratis overslag etterfulgt av et fastpristilbud etter befaring, med behandlingen av skatter og faglige oppdrag oppgitt i avtalt omfang.
Gjennomgått eksempel
Et tenkt tilbygg har et utførelsesbudsjett, et eget prosjekteringsoppdrag og en MVA-post. Eieren ber om at ICIO-beregningen identifiserer grunnlaget for materiell utførelse og den verifiserte kommunale satsen. Prosjekteringshonoraret og MVA blir ikke bare lagt inn i dette grunnlaget. Ved ferdigstillelse avviker det faktiske arbeidet fra det foreløpige budsjettet, så eieren tar vare på det endelige kostnadsbeviset for den kommunale justeringen. Ingen kommunal sats og ingen prosjektpris blir forutsatt.